GNU prosjektet starta i 1984 å utvikle eit fullkomen Unix-lignande operativsystem som er fri programvare: GNU-systemet. Variantar av operativsystemet GNU, som ofte brukar Linux-kjernen, er i bruk i stor omfang; men sjølv om disse systema ofte blir kalla «Linux», ville det vore meir presist å kalla dei GNU/Linux-systemar.
GNU er ein sjølvrefererande forkorting for «GNU's Not Unix» (GNU er ikkje Unix); det blir uttalt guh-noo, som i det engelske ordet canoe.
«Fri programvare» handlar om fridom, ikkje om pris. For å forstå konseptet burde du tenke «fri» som i «fri tale», ikkje som i «gratis øl».
Fri programvare har ein betydning for brukeranes fridom til å kjøre, kopiere, distribuere, studere, endre og forbetre programvara. Heilt konkret referer det til dei fire formane for fridom, for brukerane av programvara:
Free Software Foundation (FSF) er den idéele organisasjonen som støtter GNU-prosjektet. FSF får lite finansiering frå faglege samanslutningar og tilskotsordningar, og er derfor bunden av støtte frå individuelle som deg.
Vær så snill og vurder å hjelpe FSF ved å bli eit støttemedlem, kjøpe bøker og utstyr eller ved å donere pengarr. Dersom du bruker fri programvare på din arbeidsplass kan du også vurdere å motivere ditt firma til å bli ein faglig vernar av FSF. Du kan også vurdere ein deluxe-distribusjon av GNU-programvare for å støtte FSF.
GNU prosjektet støttar FSF sitt mål om å verne, ta vare på og fremme fridomane til å bruke, studere, kopiere, endre og redistribuere programvare, og å forsvare rettighetene til brukerane av fri programvare. Vi støttar opp om fridom til tale, skrift og samankomst på på verdsveven, retten til å bruke kryptering til privat kommunikasjon, og retten til å skrive programvare uhindra av private monopol. Du kan også lære meir om disse sakane i boka Free Software, Free Society.
For andre nyheiter og artiklar som pleidde å være i GNUs lynmeldingar- seksjonen, sjå Kva er nytt i og om GNU-prosjektet.